For lenge, lenge sidan gjekk tre jenter ut for å samla ved.
A long time ago, three girls went
out to collect wood.
Det var ein varm dag, så dei gjekk ned til elva for å symja. Dei leikte og plaska og sumde i vatnet.
It was a hot day so they went down
to the river to swim.
They played and splashed and
swam in the water.
Plutseleg merka dei at det var vorte seint. Dei skunda seg tilbake til landsbyen.
Suddenly, they realised that it was
late.
They hurried back to the village.
Då dei var nesten heime, la Nozibele handa på halsen. Ho hadde gløymt halsbandet! «Ver så snill å dra tilbake saman med meg!» trygla ho veninnene sine. Men veninnene hennar sa at det var for seint.
When they were nearly home,
Nozibele put her hand to her neck.
She had forgotten her necklace!
“Please come back with me!” she
begged her friends.
But her friends said it was too late.
Så Nozibele gjekk tilbake til elva åleine. Ho fann halsbandet og skunda seg heim. Men ho gjekk seg vill i mørket.
So Nozibele went back to the river
alone.
She found her necklace and hurried
home.
But she got lost in the dark.
I det fjerne såg ho lys som kom frå ei hytte. Ho sprang mot hytta og banka på døra.
In the distance she saw light
coming from a hut.
She hurried towards it and knocked
at the door.
Så forundra ho vart då det var ein hund som opna døra og sa: «Kva er det du vil?» «Eg har gått meg vill og treng ein stad å sova», sa Nozibele. «Kom inn, elles bit eg deg!» sa hunden. Så Nozibele gjekk inn.
To her surprise, a dog opened the
door and said, “What do you want?”
“I’m lost and I need a place to
sleep,” said Nozibele.
“Come in, or I’ll bite you!” said the
dog.
So Nozibele went in.
Då sa hunden: «Lag mat til meg!» «Men eg har aldri laga mat til ein hund før», svara ho. «Lag mat, elles bit eg deg!» sa hunden. Så Nozibele laga litt mat til hunden.
Then the dog said, “Cook for me!”
“But I’ve never cooked for a dog
before,” she answered.
“Cook, or I’ll bite you!” said the dog.
So Nozibele cooked some food for
the dog.
Då sa hunden: «Rei opp senga for meg!» Nozibele svara: «Eg har aldri reidd opp senga for ein hund.» «Rei opp senga, elles bit eg deg!» sa hunden. Så Nozibele reidde opp senga.
Then the dog said, “Make the bed
for me!”
Nozibele answered, “I’ve never
made a bed for a dog.”
“Make the bed, or I’ll bite you!” the
dog said.
So Nozibele made the bed.
Kvar dag måtte ho laga mat og feia og gjera reint for hunden. Så ein dag sa hunden: «Nozibele, i dag må eg vitja nokre vener. Fei huset, lag mat og gjer reint før eg kjem tilbake.»
Every day she had to cook and
sweep and wash for the dog.
Then one day the dog said,
“Nozibele, today I have to visit
some friends. Sweep the house,
cook the food and wash my things
before I come back.”
Så snart hunden var dregen, tok Nozibele tre hårstrå frå hovudet sitt. Ho la eitt hårstrå under senga, eitt bak døra og eitt i innhegninga. Så sprang ho heim så fort ho orka.
As soon as the dog had gone,
Nozibele took three hairs from her
head.
She put one hair under the bed, one
behind the door, and one in the
kraal.
Then she ran home as fast as she
could.
Då hunden kom tilbake, leitte han etter Nozibele. «Nozibele, kor er du?» ropte han. «Eg er her, under senga», sa det første hårstrået. «Eg er her, bak døra», sa det andre hårstrået. «Eg er her, i innhegninga», sa det tredje hårstrået.
When the dog came back, he looked
for Nozibele.
“Nozibele, where are you?” he
shouted.
“I’m here, under the bed,” said the
first hair.
“I’m here, behind the door,” said the
second hair.
“I’m here, in the kraal,” said the
third hair.
Då skjønte hunden at Nozibele hadde lurt han. Så han sprang og sprang heile vegen til landsbyen. Men der venta brørne til Nozibele med store kjeppar. Hunden snudde seg og sprang bort, og han har ikkje vorte sett sidan.
Then the dog knew that Nozibele
had tricked him.
So he ran and ran all the way to the
village.
But Nozibele’s brothers were
waiting there with big sticks.
The dog turned and ran away and
has never been seen since.