Dette er Khalai. Ho er sju år gammal. Namnet hennar tyder «den gode» på språket hennar, lubukusu.
This is Khalai. She is seven years old. Her name means ‘the good one’ in her language, Lubukusu.
Khalai vaknar opp og snakkar med appelsintreet. «Ver så snill, appelsintre, veks deg stor og gje oss mange modne appelsinar.»
Khalai wakes up and talks to the orange tree. “Please orange tree, grow big and give us lots of ripe oranges.”
Khalai går til skulen. På vegen snakkar ho med graset. «Ver så snill, gras, veks grønare og ikkje tørk ut.»
Khalai walks to school. On the way she talks to the grass. “Please grass, grow greener and don’t dry up.”
Khalai går forbi ville blomar. «Ver så snill, blomar, hald fram å blomstra så eg kan setja blomar i håret.»
Khalai passes wild flowers. “Please flowers, keep blooming so I can put you in my hair.”
På skulen snakkar Khalai med treet midt i skulegarden. «Ver så snill, tre, voks ut store greiner så vi kan lesa under skuggen din.»
At school, Khalai talks to the tree in the middle of the compound. “Please tree, put out big branches so we can read under your shade.”
Khalai snakkar med hekken rundt skulen sin. «Ver så snill, veks deg stor og stopp uvedkomande frå å koma inn.»
Khalai talks to the hedge around her school. “Please grow strong and stop bad people from coming in.”
Når Khalai kjem heim frå skulen, vitjar ho appelsintreet. «Er appelsinane dine modne enno?» spør Khalai.
When Khalai returns home from school, she visits the orange tree. “Are your oranges ripe yet?” asks Khalai.
«Appelsinane er enno grøne», sukkar Khalai. «Vi sest i morgon, appelsintre», seier Khalai. «Kanskje du har ein moden appelsin til meg då!»
“The oranges are still green,” sighs Khalai. “I will see you tomorrow orange tree,” says Khalai. “Perhaps then you will have a ripe orange for me!”