Ein dag fekk mamma mykje frukt.
One day, mama got a lot of fruit.
«Når kan vi få litt frukt?» spør vi. «Vi skal eta frukta i kveld», seier mamma.
“When can we have some fruit?” we ask.
“We will have the fruit tonight,” says mama.
Bror min Rahim er grådig. Han smakar på all frukta. Han et mykje av ho.
My brother Rahim is greedy. He tastes all the fruit. He eats a lot of it.
«Sjå kva Rahim gjorde», ropar veslebror min. «Rahim er slem og egoistisk», seier eg.
“Look at what Rahim did!” shouts my little brother.
“Rahim is naughty and selfish,” I say.
Mamma er sint på Rahim.
Mother is angry with Rahim.
Vi er òg sinte på Rahim. Men Rahim er ikkje lei seg.
We are also angry with Rahim. But Rahim is not sorry.
«Skal du ikkje straffa Rahim?» spør veslebror.
“Aren’t you going to punish Rahim?” asks little brother.
«Rahim, du kjem til å angra snart», åtvarar mamma.
“Rahim, soon you will be sorry,” warns mama.
Rahim byrjar å føla seg uvel.
Rahim starts to feel sick.
«Eg har så vondt i magen», kviskrar Rahim.
“My tummy is so sore,” whispers Rahim.
Mamma visste at dette ville skje. Frukta straffar Rahim!
Mama knew this would happen. The fruit is punishing Rahim!
Seinare seier Rahim orsak til oss. «Eg skal aldri vera så grådig igjen», lovar han. Vi trur han alle saman.
Later, Rahim says sorry to us. “I will never be so greedy again,” he promises.
And we all believe him.